Lofoten Startside    
 Hjem | Reise til Lofoten | |Overnatting | Aktiviteter | Temasider
Attraksjoner | |Gallerier | Museer | Kultur | Festivaler | Restauranter | Charter | Info Guide  | Kart |  Kommunikasjon | Webkam  | Fotogallerier  | Linker 
NORD - NORGE | FORUM | HVA SKJER ? | NYHETER
   Spain  France  Italy   Tysk   English   - Alt du trenger å vite om Lofoten - verdens vakreste øyrike  
TEMAsidene
-
DYKKING
- FISKE
- GOLF
- KAJAKK
- KLATRING
- ORCA LOFOTEN
- SKI
- SURFING
- SYKLING

TEMAsiden

Info om Svolvær

FLAKSTAD OG MOSKENES - LOFOTEN

Digermulen

Tysk nettside med informasjon om Lofoten

Været akkurat nu!
Se stort bilde av Vågakallen -Webkamera  www.lofotodden.com
Været/webkamera









Steder i Lofoten
- Værøy
- Austre Vågan

Kommunene
Røst | Værøy
Moskenes | Flakstad Vestvågøy | Vågan

Lofoten på YouTube

Boligsøk -
finn.no
- Vågan
- Vestvågøy
- Flakstad
- Moskenes

- Fritidsboliger finn.no
- Feriehus cofman.no



Moskenes med Reinebringen til venstre og Olstind til høyre.

Det magiske øyriket Lofoten  -et Norge i miniatyr


Lofoten er øygruppen vest i havet nord for Polarsirkelen, på samme breddegrad som Alaska, Grønland og det indre av Sibir. (67 og 68 br.g.)


Sørvågen, Moskenesøy.



Unstad, Vestvågøy.



Svolvær, Austvågøy.



Hulemalerier fra hula "Helvete" på Trenyken.
Ill: H. Bjerk.


Kart fra 1500 tallet over Moskstraumen .



The history og the Gulf Stream
[OTTAR- Populærvitenskapelig tidskrift fra Tromsø Museum]

Den varme Golfstrømmen som stryk forbi på yttersia av lofotveggen gjør slik at klimaet er betraktelig bedre her enn på andre like nordlige strøk.

Vi regner Lofoten som et lite Norge i miniatyr der Svolvær, byen under den kjente "Svolværgeita" er Lofotens hovedstad.


I Lofoten bor det ca. 24.500 mennesker.

Lofoten er mest kjent for
sitt "Lofotfiske" der hovednæringen er selvsagt fiske men også jordbruk og servicenæring. Turistnæringen er og sterkt økende.

De største tettstedene er Svolvær og Leknes som begge har by-status.

Øygruppens samlede areal er 1227 kvadratkilometer.

Med bil er det 159 kilometer fra Fiskebøl i nord til Å i vest som er E 10's endepunkt. Veistrekningen heter" Kong Olavs vei ".

Fra Lofotodden, på sydspissen av Moskenesøy, er det mer enn 60 km i luftlinje til Skomvær , det sydligste punktet i Lofoten.

På mange måter er Lofoten et spennende øyrike. Et selv-motsigelsens og et naturens unntaksområde der grønnkledde fjell med taggete tinder kommer rett opp av et til tider fandenivolsk hav, der små fjorder, myrer, vann og skogslier "kiler" seg inn mellom disse ruvende fjellmassivene.

På de romslige strandflatene ved foten av fjellene har det vokst opp små fiskelandsbyer og tettsteder.

Lofoten er et av de få bebodde områdene i verden der menneskene opp gjennom århundrene ikke har forandret så mye på naturen og landskapet. Derfor ser det meste av øyriket ut i dag som for tusener av år siden.

De første menneskene kom til Lofoten for ca. 10 000 år siden der vi finner spor som tilsier at de hadde drevet Lofotfisket for iallefall 6000 år siden.

Vi finner og spor etter en over 3000 år gammel hulereligion som har oppstått her og senere spredd seg utover øyrikets grenser.

Moskstraumen en av verdens sterkeste malstrømmer som går mellom Lofotodden og Værøy var kjent og beryktet av grekerne for over 2000 år siden.

Kart over Lofoten:
Se kart. [Gule Sider]
Toppen

x

Været og lyset


Den varme Golfstrømmen gjør slik at kystklimaet i Lofoten gir milde vintre og
forholdsvis kjølige somrer. Eggum til venstre i bildet.

I Mørketia lyser sneen opp vintermørket og ren nysne reflekterer 90 % av lyset som igjen blir reflektert til bakken av skyene. Sjøen absorberer spredt lys nesten fullstendig og skylag over havet synes mørke.

Været om vinteren er preget av store temperatur og trykkforskjeller mellom hav og land. Lavtrykk bringer varm fuktig luft og Golfstrømmen avgir til lufta varme fra vannmassene. Dette gjør at det er mulig å bo her og at "Skreien" finner det behagelig å gyte i det relativt varme vannet i Vestfjorden.

Været skifter ofte og kan varierer sterkt utifra hvor i Lofoten du er. Januar og februar er de kaldeste månedene, med en iddeltemperatur på minus 1 grad.

Om sommeren
er det bare små forskjeller i lufttrykket mellom land og hav. Sommer-klimaet i Lofoten har forholdsvis lav temperatur.

Mye av solstrålingen og luftvarmen går med til å oppvarme sjøen og til å fordampe vann fra øyene. Lite av varmen blir liggende igjen i og over bakken slik som i innlandsstrøk.


Juli og august er varmest med en middel-temperatur på 12 grader. Juni er tørrest, med en middel-mengde på 37 mm regn.

Vi kan si at Lofoten har et "Havklima" med mild, fuktig vinter og relativt kjørlige somre.

Midnattsola sees i Lofoten fra 27. mai til 17. juli. For Værøy og Røst er perioden litt kortere..

Badeliv på Haukelandstrand, Vestvågøy.



Mot Valberg, Vestvågøy.


Yttersia fra Lofotodden og innover, Moskenesøy.


Midnattsol

På en klar vinternatt kan nordlyset skinne kraftig over lofotfjellene.

Nordlyset:
Universitetet i Oslo


Aurora Borealis
Nordlyssenteret

Toppen

x

Fjellene

Lofoten har en interessant geologi. Området er dominert av omvandlede bergarter, dannet for ca. 2 - 3,5 milliarder år siden.


Svolværgeita. Vågakallen bak i midten, Austvågøy.


Helvetestindene, Moskenesøy.


Fjellrekke ved Ballstad, Vestvågøy.

Fjellrekke Raftsundet, Trolltindene i midten. Austvågøy.

De dominerende bergartene er granitt , syenitt og gneiss. Gneiss som store deler av Moskenesøy består av er Europas eldste og verdens nest eldste bergart.

Lofotfjellene består riktignok av svært harde bergarter , men sprekkdannelser og forkastninger har gitt tallrike svake soner der frostsprengning har ført til utviklingen av vifteformede urer.

For 400 millioner år siden beveget kontinentalplatene seg slik at Grønland og Norge så å si kolliderte med hverandre. Lofoten ble presset inn i fastlandet Norge og den Kaledonske fjellkjeden ble dannet. De fleste bergarter i Norge er fra denne tid.

Lofoten kom så å si uberørt ut av denne kolisjonen. Det eneste sporet vi finner er en slags "kollisjonsstripe" med krystalisert Pegmatitt som vi kan se langs bergene ved Campingplassen på Å.

Under siste lokale istid som sluttet for 10 000 år siden grov breene seg ned i berget og dannet U-daler, atskilt av skarpe kammer og spisse tinder. Mye tyder på at denne isen ikke lå lenger ut i Lofoten en inntil Værøy. På Røst var det antagelig ikke is i hele tatt.

 

Det vi i allefall vet med sikkerhet er at det er 33 000 år siden det var vann i hula på Trenyken som ligger i havet et stykke utenfor Røst.

I et tidlig stadium under siste istid har den marine grensen gitt havet en mulighet til å angripe de svake sonene i berget. Etter hvert har bølgene utformet mer eller mindre dype grotter. Disse
brenningsgrottene som f. eks. Refsvikhula, finnes det atskillige av
i Lofoten.

Det mange ikke er klar over er at vi har isbreer i Lofoten den dag i dag. Ialt finner vi 8 små isbreer i fjellrekka som går langs Rafsundet.


Trenyken


Refsvikhula
Toppen

x

Lofothavet, strømmene og fjordene


I prinsippet er ikke plante og dyrelivet i havområdene rundt Lofoten vesentlig forskjellig fra andre havområder.

Likevel har Lofoten visse særpreg bl. a. ved at beliggenheten er så langt mot nord at det skulle tilsi et langt fattigere plante og dyreliv enn hva tilfelle er. Det samme gjelder lysforholdene som veksler sterkt med årstidene.

Rundt Lofotøyene blannes kystvann og atlantisk vann på en slik måte at det ferske og lettere kystvannet flyter oppå det saltere og tyngre atlantiske vann noe som bl. a. har betydning for Lofotfisket.

På havbunnen finner vi over 200 arter med tang og tare.

Utenfor Røst finner vi store oljeforekomster og i samme område har Havforskningsinstituttet funnet verdens største dypvannskorallrev.

Golfstrømmen bringer med seg mange fiskearter sørfra, og arktiske arter vandrer inn fra nord. Vinterfisket etter skrei (gyteferdig torsk) er næringsmessig det viktigste.

I tillegg finnes viktige arter som hyse, sei, uer, steinbit, sild, brosme, lange, flyndre, kveite, akkar og ål. Sel, Vågehval og spekkhogger observeres jevnlig i havet ved Lofoten.

Mellom øyene i Lofoten oppstår det sterke tidevannstrømmer mellom flo og fjære. Dette skjer med at når det flør så fylles Vestfjorden med vann fra Norskehavet som går langs yttersia av lofotveggen. Når sjøen fell tømmes Vestfjorden og vannet går tilbake til Norskehavet.

De sterkeste strømmene er Henningsværstrømmen, Gimsøystrømmen, Sundklakk-strømmen, Nappstraumen, Sundstrømmen og Moskstraumen som er den farligste og sterkeste.

Langs land på begge sider av strømmene går det motstrømmer. Båter som skal i motsatt retning av den strømmen bærer holder seg i denne motstrømmen, eller attkjeppa som den kalles. Mellom strømmen og motstrømmen dannes det gjerne virvler.

Blandt fjorder i Lofoten, ja, i hele Norge, er Trollfjorden en av de mest berømte. Denne fjorden har usedvanlig steile sider og er meget dyp. Formen viser at fjellet må ha hatt en svakhet slik at en isbre kunne ha gravd den ut.

Om Trollfjorden er den mest berømte så er Reinefjorden den mest dramatiske fjorden med sine urgamle og ville fjell. Inne i fjordarmene ligger Vinstad, Kjerkefjord og flere andre små, mer eller mindre forlatte gårder.

Reinefjorden munner ut ved Reine og Hamnøy.


Tareskog utenfor Skrova.


Spekkhoggere i Vestfjorden.


Lofotodden. Vi ser Moskstraumen svinger ser
rundt odden.


Moskstraumen med øya Mosken i bakgrunnen.



Hurtigruta i Trollfjorden.

I Moskstraumen dannes det i tillegg det vi kaller "Strinna".

Les mer.


Du kan lese mer om verdens største dypvannskorallrevwww.forskning.no

Og på denne engelske siden til Havforsknings-instituttet

Toppen

x

Sjøfugl

Det mest intressante ved sjøfuglene i Lofoten er at de hekker på kjente store fuglefjell hvor millioner av fugler hekker på hyller i bratte fjellveggen.


Trenyken.


Lundefugl.


Havøen.


Toppskarv.

Sørvest for Røst ligger de som perler på en snor: Vedøya, Storfjellet, Ellefsnyken, Trenyken og Hernyken. Men også på Mostadfjellet på Værøy hekker det ca. 1,5 millioner sjøfugl og derav ca. 300 000 Lundefugl.

Den mest tallrike og morsomste fugl er uten tvil Lundefugelen med sitt store røde pappe-gøyenebb. Lundefugelen bærer maten til barna i nebbet og kan ha opptil 60 fiskelarver, lodde og sild i nebbet på en gang. Den flyr som en prosjektil med de korte vingene og kommer som den er skutt opp av havet etter dykking.

Ved årtusenskiftet var bestanden av lunde anslått til om lag én million hekkende individer. Andre godt representerte arter i fuglefjellene er blant annet krykkje, alke, lomvi, havørn og skarv.

Fra gammelt av har de enorme sjøfuglkoloniene vært en kjærkommen kilde for kosttilskudd for røstfolket og folket i Lofoten forøvrig. Dun og fjær var bl. a. betydelige eksportartikler.

Både fuglefangst og eggsanking av enkelte arter fortsetter i dag i mindre målestokk, ikke lenger drevet av nødvendighet, men heller for rekreasjon og et ønske om å holde tradisjoner ved like.

Toppskarver er den mest myteomspunnede sjøfuglen, som en referanse til det gamle eventyret om skarvene på Utrøst, ei sunket øy som lå vest i havet utenfor Røst.

Skarvene er de tre sønnene til bonden på dette mystiske alvelandet, sendt ut av faren for å passe på godhjertede fiskere som kommer i vansker på havet.

Røst har vært en hovedbase for sjøfuglforskning gjennom de siste 30 år. I dag er det Norsk institutt for naturforskning (NINA) som fører dette arbeidet videre. Selv om lundene fortsatt står i fokus for de grundigste undersøkelsene, blir en rekke andre arter også studert nærmere.


Felles for alle disse fuglefjellene er at de er de største i Skandinavia og at de til sammen huser Norges største sjøfuglkoloni.

Toppen

x

Plante og dyreliv

Når man kommer sjøveien og ser lofotveggen stige opp av havet så kan man lure på hva som kan vokse og leve her.

Men Lofoten har et rikt og variert plante og dyreliv. Her går alle kjente soner mer eller mindre over i hverandre. Her kan fjellplanter, eng og sandplanter opptre side om side langs strendene.

Vi skiller allikevel mellom fem typer områder: Styrender, myrer, lybgrabber, lier og snaufjell. Hvert av disse områdene har sin vegetasjon, delvis også sitt dyreliv, selvom mye av det som lever i Lofoten gjør seg nytte av litt av hvert.

Det som finnes av skog i Lofoten består for det meste av småbjørk, rogn og selje. All forekommende barskog i Lofoten er plantet.

Dyrelivet i Lofoten har ikke alltid vært slik det er nå. For 3-4000 år siden hadde vi et mye bedre klima og mer skog og på den tiden levde både Bever, Hjort og Bjørn, samt Geirfuglen her. Geirfugl var en sjøfugl som ikke kunne fly. Den er nu utryddet overalt i verden.


Geirfugl.
I dag finner vi mest smågnakere, rovdyr som Rødreven, røyskatt, mink, oter. Hare finner vi mye av på Flakstadøy. Elgen kom hit for 10 - 15 år siden og nu er elgebestanden meget stor.

Lofoten er et av de mest fuglerike områdene i Norge. Vi kan telle ca. 252 forskjellige arter. Sjøfuglene har vi omtalt under eget kapittel over. De største fuglene vi har her og som er de eneste som det drives jakt på er Orrfugl og Rype. Her er mye småfugl som Vipe, Blåstrupe, Bjørkefink, Fuglekonge, Kjøttmeis og spurver.


Kilder: "Lofoten, i dag, i går og i morgen." skolene og kommunene i Lofoten.
"Fugler på Røst" av Steve Baines og Tycho Anker-Nilssen

Toppen
Lofoten Explorer

Svinøya Rorbuer

Lofotferie

Velkommen til Lofoten
Verdens vakreste øyrike

Lofoten gir deg
mange muligheter for opplevelse og rekreasjon både for den som reiser alene, i grupper og for familieopplevelser.
Les mer.


- Lofoten
- Lofotfisket
- Lofotens hovedstad
- Funn og fornminner
- Moskenesstrømmen
- Sagn & myter

- Været
- Nordlysvarsel


- Lofotliv
- Kulturkalender
- Lofotradioen
- Urban gatekunst


- Lofotposten
- Lofot Tidene
- Lofoten-Online
- Flakstadnytt

Se åpningstider

En smak av Lofoten
 
 
    Lofoten Startside©2008