|
På Lofothavet.
Lofotfisket
Man antar at Lofotfisket kan være minst
6000 år gammelt utifra arkeologiske funn av store mengder fiskebein og en fiske-krok i bein som ble funnet av
Kåre Ringstad i Storbåthellaren ved Nappstrømmen på 70 tallet.
Man tror at det var Vikingene som var
de første som hengte denne fisken på hjeller, tørket den og fraktet den ut
i Europa.
Men man regner at Lofotfisket tok av
for fullt rundt 1100 tallet ved at Kong Øystein lot bygge flere rorbuer her for å få flere fiskere
hit for å få mer fisk opp
av
havet.
Men dette er ikke sikkert. Det var nemlig rorbuer i Lofoten også
før den
tid og vi har indikasjoner på at Lofotfisket, opprinnelig kalt Vågafiske, som næringsvei i eksportøyemed, er betydelig eldre.
Fra det sjette århundre har vi således opplysninger som viser til
et handelssamkvem mellom Uppsala og Hålogaland. Sagaen nevner og den gamle frisiske handelen fra samme århundre.
Kildene viser at håløygene allerede fra før år 500 levde i samfunn organisert av høvdinger (konger), og hvor skipsfarten var så velutviklet at de farte med hærskip helt sør til Danmark.
Les mer: Svolvær Historielag
I Nusfjord i Flakstad, fant man i 2004 restene etter det som viser seg å være fem, særdeles gamle rorbuer. De eldste av disse stammer antagelig fra 400- eller 500-tallet, kanskje allerede så tidlig som år 425 før kristus.
Det er ikke rorbuer slik vi kjenner dem i dag, men de har en ramme av tre, og var kledd med torv.
Dette funnet, sammenholdt med andre funn som er gjort både i Lofoten og andre steder, viser at fisket som næring var etablert lenge før kong Øysteins tid.
Les mer: Lofotposten
Væreierne
Tidlig på 1800-tallet begynte de lokale handelsmennene å kjøpe grunn og bygninger
i fiskeværene.
Disse væreierne fikk enerett til kjøp og salg, og gjennom Lofotloven i 1816 "oppsynsmyndighet og eiendomsrett" over havet og fisken.
De bestemte prisene på fisken de kjøpte og på varene de solgte, og de satt i alle sentrale offentlige nemnder og råd. "Nessekonger" ble et vanlig navn på disse nye, mektige menn i nord.
Deres "styringsrett" over fisket på havet ble redusert gjennom Lofotloven av 1857 som la grunnlag for fritt hav, fritt fiske og offentlig fiskerioppsyn.
Les mer: Flakstad og Moskenes
Se og:
Lofotfiskets historie
Lofotmuseet
Lofotfiskets historie
Gamle bilder: Svolvær Historielag.
|
6000 år gammel fiskekrok i bein funnet i Storbåthellaren.
Vikingene regnes som de første som eksporterte tørrfisk og leverolje ut i Europa.
Rorbu kommer av ordene ro ("ro fiske") og bu (bo); altså den bua i fiskeværet hvor tilreisende fiskere bodde mens de drev fiske fra robåt.
 Lofotfiske på Hølla rundt 1900 tallet.
Utror fra Svolvær ca. 1950 tallet.
|
Dagens Lofotfiske
I dag blir lofothavet i sesongen inndelt i line-, garn- og snurrevadfelt; det er fiskerne selv son bestemmer delingene.
Båtene må holde seg strengt til sine felt.
Juksafiskerne er derimot fri til å fiske hvor de måtte ønske.
Garn og line dominerer i fangstkvantum, juksa i antall fartøy.
Men - fiskerioppsynet i Svolvær sier at mønstret er klart: Fangstmetoden snurrevad bare øker for hvert år.
Snurrevadbåtene har en liten trålnot som snurpes sammen omkring fisken.
Det er mange av fiskerne som kritiserer snurrevaden. De sier den er verre for fiskeressursene enn nota som rensket havet på 1950 - tallet, før den ble forbudt.
Uro og ufred mellom de forskjellige brukstypene oppstår fremdeles. og det er nødvendig at lofotoppsynet har sine båter ute for å kontrollere at grensene mellom feltene overholdes.
Toppen |
|
