20 år gammel reiste Gunnar Berg til Tyskland og Dusseldorf for å studere ved kunstakademiet. I 1886 flyttet han til Berlin og hadde flere studieturer til Paris.

I 1889 hadde han sin første seperatutstilling i Kristiania (Oslo) der hele 146 malerier ble utstilt. Han døde bare 30 år gammel og i sitt atelier i Svolvær stod det ca. 600 malerier, skisser og studier etter han.

I dag omtales han som "en rik begavelse" som kunne nådd kunstens største høyder dersom han hadde fått levd lenger.

Det er lyset, fargene, fjellene, havet og kulturen som tiltrekker
- inspirerer kunstnerne.

"Vanskelig - vanskelig at male dette! Aa faa frem høiheden, storheden og naturens ubønnhørlige, ubarmhjertige Ro og Ligegyldighed. Men det lar
sig gjøre, og Opgaven er stor" skrev den norske maleren Christian Krogh
da han under et vinterbesøk i Lofoten ville opp til der Gunnar Berg var født, hadde levet og var dypt savnet.

Men før dette var Theodor Kittelsen i Lofoten. I 1887 bodde han ytterst i øyriket på Skomvær fyr der han
gjorde en rekke tegninger fra Værøy, Røst og Skomvær.

Etter sitt opphold her gav han ut to samlinger hvor han i tekst og tegninger skildrer sine inntrykk fra Lofoten.

Anna Boberg
Uten kanskje selv å vite det var det den svenske kunstneren Anna Boberg som la grunnstenen til et svensk-norsk kunstnersamarbeid som helt fram til i dag, har vært en livsnærve i kunstnermiljøet i Lofoten.

Hun fikk bygget seg et atelier på Svinøya ved innseilinga til Svolvær i årene før første verdenskrig.

Boberghytta som atelieret ble kalt ble et fast punkt for de mange svenske kunstnere som fant veien til Lofoten.

Anna Boberg gjorde Lofoten kjent for sine landsmenn gjennom sine bilder men hun hadde også sterk inflytelse innen parisiske kunstnerkretser og hun brakt på denne måte sine inntrykk fra Lofoten videre ut i Europa.

Dette førte til at Lofoten ble et
populært mål for kunstnere av flere nasjonaliteter.

I 1934 skjenket hun sitt atelier til Bildende Kunstneres Forening og den ble brukt av både norske og svenske kunstnere.

Boberghytta ble revet av tyskerne under andre verdenskrig.

Etter krigen lanserte professor Axel Revold, Stinius Fredriksen og Ulrik Henriksen tanken om et større kunstnerhus i Svolvær. Huset ble ikke en realitet før i 1952.