Lofoten Startside    
 Hjem | Reise til Lofoten | |Overnatting | Aktiviteter | Temasider
Attraksjoner | |Gallerier | Museer | Kultur | Festivaler | Restauranter | Charter | Info Guide  | Kart |  Kommunikasjon | Webkam  | Fotogallerier  | Linker 
NORD - NORGE | FORUM | HVA SKJER ? | NYHETER
   Spain  France  Italy   Tysk   English   - Alt du trenger å vite om Lofoten - verdens vakreste øyrike  
TEMAsidene
-
DYKKING
- FISKE
- GOLF
- KAJAKK
- KLATRING
- ORCA LOFOTEN
- SKI
- SURFING
- SYKLING

TEMAsiden

Info om Svolvær

FLAKSTAD OG MOSKENES - LOFOTEN

Digermulen

Tysk nettside med informasjon om Lofoten

Været akkurat nu!
Se stort bilde av Vågakallen -Webkamera  www.lofotodden.com
Været/webkamera









Steder i Lofoten
- Værøy
- Austre Vågan

Kommunene
Røst | Værøy
Moskenes | Flakstad Vestvågøy | Vågan

Lofoten på YouTube

Boligsøk -
finn.no
- Vågan
- Vestvågøy
- Flakstad
- Moskenes

- Fritidsboliger finn.no
- Feriehus cofman.no



Sagn & myter

Utrøst - Øya som sank i havet for flere tusen år siden.

Et gammelt sagn forteller om en øy som er sunket i havet for lenge siden, som heter Utrøst eller alvelandet, som øya også kalles, og som de gamle trodde fullt og fast på. De gamle fortalte at det var bare de utvalgte, som fikk se
dette guddommelige landet.


Stedet er ikke inntegnet på noen kart, men man
skal visstnok følge skarven når han flyr ut fra Røst
og vestover ut i Norskehavet.

På Utrøst skulle det bo et lyshåret folkeslag som var høyt åndelig utviklet, et gudebenådet folk som drev både med korndyrking og fehold.

Historier forteller at fiskere som var gudelige, og kom i havsnød vest i havet utenfor Røst, hadde opplevd at ut av intet, var der plutselig et solrikt land med grønne sletter og store skinnende åkrer, der det ikke skulle være noe land.

Det fortelles også at Utrøst-folket hadde egen jekt, mange hadde sett den komme seilende med
fulle seil, men da de nærmet seg den, var den
plutselig vekk. Fant fiskerne ett kornstrå ved båtens ror, eller de fant korn i fiskens mage, sa de at de hadde seilt over Utrøst eller et annet skjult land som
lå like under havflata.

Ei historie forteller om en fisker som under et forrykende uvær, vest i havet utenfor Røst, med ett befinner seg midt i en kornåker og rundt seg ser han både brygge og kai, en hovedbygning og en krambu.

En mann som ser ut som en datitens kremmer, kommer til han å spør om han har fått noe fisk.
Fiskern fortalte at det var dårlig med fangst bortsett
fra ei kveite. Mannen kom ombord i båten og kjøpte kveita å betalte langt mer enn vanlig pris for den, og med en gang mannen gikk utav båten så forsvant alt og det var hav rundt han på alle kanter.

Det fortelles at skal du finne Utrøst så skal du følge skarvene når de flyr ut fra Røst og vestover i Norskehavet.


Norskehavet utenfor Røst.

Fiskere helt opp til våre dager forteller historier om møte med dette eien-dommelige alvelandet. De forteller at tenkte en av mannskapet på båten en urein tanke, seig landet ned i havet.

Mange har trodd på dette alvelandet og mang en historie er fortalt og nedskrevet, deriblant av den norske tegneren Th. Kittelsen, Asbjørnsen og Moe (Skarvene på Utrøst), Jonas Lie m.fl.

Kilde: Borgaren paa Utrøst (I Lofotens Maal) I "Folkevennen" 3 hefte, 3 årgang, utgitt av Selskapet for folkeopplysningens fremme i 1858 kan en lese om "Borgaren på Utrøst"


Se og: Mythic Lofoten - SAGN & MYTER

Utrøst kan du og høre om i filmen ØYENE I HAVET




Svolværgeita
Er ei trollgjeit eller ei trollkjerring.
Også kalt Svolværguri , Svolværgygra, Jotunkvinnen, Kallen og Kjerringa, Ridderen og jomfruen.

Et sagn forteller at Svolværjura, som bodde i Svolværfjellet, hadde stasa seg opp i kjole og hatt
med sløyfe da ho hørte at Hamarøykallen var på frierføtter. Men da han kom, gjorde ho seg kostbar
og ville ikke gi et greitt svar.

Da vart Hamarøygubben arg. Han tok en stor stein
og lyra etter ho, men bomma og steinen datt ned i
to deler, den ene heter Tortelsteinen og den andre
for ned i Svolværvika og heter Gullet den dag i dag.
Da rant sola, og Hamarøykallen ble til Hamarøystauren og Svolværjura ble til Svolværgeita, og du kan se sløyfene på hatten hennes som de to hornene på Geita.

Se og: SVOLVÆR -ET GAMMELT KULTSTED




Hvordan Trollfjorden og Svolværgeita ble til
For flere tusen år siden var Trollfjorden en innsjø med navnet Trollsjøen.

En sommer det var urimelig godt sildefiske i Vesterålen dro Vågakallen i hui og hast med båten sin for å delta i fisket. Kyrne hannes fikk bare gå omkring som de ville mens han var på fisket. Det blei til at kyrne havna på beite rundt Trollsjøen, for der var gresset saftig og godt. Men dette beite var forbeholdt kyrne til den enøyde Hinnøy-Risen.

En natt da datteren til Hinnøy-trollet var ute for å melke kyrne, fikk hun øye på to fremmede kyr. Hun hoppet over Raftsundet og satte i et brøl, veftta med arman og jaga dem vestover. Men det samme gjentok seg neste natt, og da de også den tredje natta på rad var der, sprang hun hjem og beklaga seg til faren.

Hinnøy-trollet vart forbanna, to i farten med seg noen store kampesteiner, og labbet i vei for å få slutt på uvesenet. Han slo steinene sammen så gnistene sprutet og ekkoet rullet som torden mellom fjellene. Kyrne hørte spetakkelet på lang lei, og tok til beins vestover. Hinnøygubben trua etter dem med knyttneven og svor at kom de igjen en gang til, så skulle han lage hakkemat av dem. Det gikk en ukes tid uten at kyrne fra Vågan viste seg ved Trollsjøen.

Men plutselig en natt kom jenta springende hjemover i fullt firsprang, og ropte at nå var kyrne til Vågakallen der igjen. Da ble trollet så eitrende arg, at han tok med seg den største øksa han hadde og la i vei imot Trollsjøen. Nå ville han for alvor sette en stopper for denne snyltebeitinga. Men da han nærmet seg Raftsundet, snubla han i en åskam og falt så lang han var.

I fallet kylte han øksa i fjellet mellom Raftsundet og Trollsjøen med slik kraft at eggen på øksa gikk langt under havflata. Da han atter fikk reist seg opp, drog han øksa løs, og vannet i Trollsjøen sank til høyde med havet. Trollsjøen var blitt til en liten fjordarm som senere ble omdøpt til Trollfjorden. De vettskremte kretturan til Vågakallen hadde forlengst forsvunnet, da gubben endelig fikk summa seg. Det einaste han fant igjen var ei geit som var blitt drept av steinspruten fra øksehogget.

I sinne tok han den døde geita og slengte den innover fjellet. Den falt ned i fjellet nord for Svolvær og er forlengst blitt til stein, og har i dag fått navnet Svolværgeita.




EVENTYRET OM TROLLFJELLENE PÅ NORDLANDSKYSTEN

Langt oppe mot Nord bodde den mektige Suliskongen. Han satt og passet på de sju døtrene sine. Han lot dem ikke få være ute og danse og ha det artig utover natta. Å nei, de som var kongsdøtre måtte pent holde seg hjemme.

Men om kvelden sovnet Suliskongen
så det durte og braket i alle fjell. Da var ikke døtrene seine å snike seg av sted sørover. De ville nedover til Helgelandskysten for å danse og ha det gøy i måneskinnet. Den gamle og skrøpelige Skarsfjellgubben gnei seg i øynene og speidet nærsynt frem under den værslitte hattebremmen. Han satt alltid med en stor værslitt hatt på det lurvete hodet sitt.

Og langt Nord i Lofoten satt Vågakallen med øynene på stilk og speidet sørover. Han var den rikeste av alle trollkongene oppe i nord, og han var vant å få det som han ville.

Vågakallen så de sju døtrene til Suliskongen som danset og svingte seg i det klare månelyset, men særlig var han opptatt av den åttende av døtrene, som ble kalt Lekamøya, henne ville han ha, tenkte Vågakallen stille for seg selv.

Lekamøya gikk for seg selv i fjæra, for hun følte seg så fin at hun ikke kunne være sammen med de andre. Hun gikk der og drømte søte drømmer om en vakker prins på frierferd. Men det var nok ingen vakker prins som kom, det var Vågakallen som hadde kastet seg på hesten og kom galloperende sørover, så kappa stod rett ut bak han. Den svære buen holdt han klar til skudd. 

Lekamøya hørte lyden av hestehovene som tordnet mot berget oppe i nord. Det gnistret mot den mørke himmelen, og hun skjønte at Vågakallen var på vei sørover. Da kastet hun det hun hadde i hendene, og la på sprang alt hun orket sørover. Vågakallen så at hun kanskje kunne slippe unna, så han la en pil på strengen og spente den store buen sin. Der sente Vågakallen pila si sørover !

Men den gamle, skrøpelige Skarsgubben var ikke så sein på labben allikevel. Han reiv av seg den værslitte hatten og slengte den mot pila med en voldsom kraft. Og tror du ikke at pila gikk tvers gjennom hatten til Skarsgubben slik at både hatten og pila havnet i sjøen med ett stort plask.

Akkurat da steig den skumle og farlige morgensola opp over fjellene i øst. Den første solstrålen traff Suliskongen, som ble til stein med ett dunder og brak. Og slik gikk det med dem alle: både Skarsgubben, De sju søstrene, Lekamøya og Torghatten med hullet etter pila til Vågakallen.

Og ute i havet i vest rir ennå Vågakallen høyt oppe på hesten sin og har fått navnet Hestmannen.



Toppen
Please download Java(tm). Lofoten Explorer

Lofoten Kulturhus - Svolvær

Infoguide 2009


Velkommen til Lofoten
Verdens vakreste øyrike

Lofoten gir deg
mange muligheter for opplevelse og rekreasjon både for den som reiser alene, i grupper og for familieopplevelser.
Les mer.


- Lofoten
- Lofotfisket
- Lofotens hovedstad
- Funn og fornminner
- Moskenesstrømmen
- Sagn & myter

- Været
- Nordlysvarsel


- Lofotliv
- Kulturkalender
- Lofotradioen
- Urban gatekunst


- Lofotposten
- Lofot Tidene
- Lofoten-Online
- Flakstadnytt

Spekkhoggersafari


Lofotferie

Se åpningstider


En smak av Lofoten


Svinøya Rorbuer
 
 
    Lofoten Startside©2010